Hold den ene spisepinnen mellom tommelen og pekefingeren. Plasser spisepinnen slik at den ligger plassert stødig mot tommelfingerleddet og mot nedre ledd på pekefingeren. Denne spisepinnen skal ikke berøre pekefingeren.

Plasser den andre spisepinnen mellom tommelen og pekefingeren. Siden på spisepinnen hviler mot tuppen av tommelen. Toppen av spisepinnen skal hvile mot innsiden av pekefingeren.

                                                    Se etter at tuppene på pinnene er parallelle. Hold den nederste spisepinnen i ro, mens du trener på å bevege den øverste spisepinnen mot den nederste.


                                                    Bruk denne teknikken til å plassere spisepinnene rundt en matbit. Hold matbiten godt når du løfter den mot munnen.

 

 

 

Spisepinnenes historie

 

Spisepinnene var kjent i Shang-dynastiet (1600-1050 f.Kr.) i de østlige og nordøstlige delene av Kina, men er sannsynligvis enda eldre.

Utbredelsen henger blant annet sammen med at befolkningen i Kina vokste så sterkt at det var blitt mangel på treverk, fordi mange skoger var blitt felt. Det gjaldt derfor å finne matlagingsmetoder og kjøkkenredskaper som utnyttet hver eneste dyrebare brenselskalori.

I så måte var woken ideell, for i en wok er alt skåret i små biter som kan stekes raskt - og de små bitene egner seg perfekt til å bli spist med pinner.

Samtidig passer de til et grunnleggende prinsipp i det kinesiske kjøkkenet, der noen ganske få kjøkken- og spiseredskaper blir brukt til nesten alt.

En annen teori er at selv om gaffel, kniver og andre «gjennomborende» redskaper ble introdusert til Kina etterhvert, så det er et par grunner spisepinner er fortsatt er hovedmåten å spise mat på. Først, så mener filosofen Confucius ( 550 til 480 F.kr) at siden kniver var våpen av død, så var det bare en «barbar» som hadde med en kniv til bordet.

«Den hederlig og oppegående mann holder seg langt borte fra både slakteren`s hus og hans kjøkken . Og han tillater ikke noen kniver på hans bord.» -Confucius

Likeså, da Buddismen utbredelse gjennom Kina og troende av ikke-voldelighet oppnådde fotfeste, så det var liten appell for å ha redskaper som minte  om våpen på et slik viktig sted som et middagsbord.