Regelverk

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

1. Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø).
2. Døgnet begynner ved midnatt.
3. Nymåne faller alltid på månedens første dag.
4. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
5. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvervene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstans mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gan at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).