De tolv dyretegn
-
子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år
-
丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år
-
寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år
-
卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år
-
辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år
-
巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år
-
午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år
-
未 wèi: Sau (羊 yáng), se Sauens år
-
申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år
-
酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år
-
戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år
-
亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år
De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formidddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.
Kinesisk drage
De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19.februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.
Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.
De 60 kombinasjoner
Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar. |
